Jeg gikk på Norsk Barnebokinstitutt sin forfatterutdanning fra 2011 til 2013. Jeg husker at vi ble fortalt om og om igjen at det gjaldt å "finne den riktige stemmen" til å fortelle akkurat den historien man ønsket å fortelle. At det som gjør at et bokprosjekt ikke funker, handler om at man IKKE har funnet den riktige stemmen, og at alt da faller sammen; teksten blir uengasjerende og flat. Jeg husker at jeg egentlig aldri forsto dette før plutselig en dag Minja krøp inn i bokstavene mine på skjermen. Da våknet teksten til liv, da røska det i røttene på ordene og da hadde vi plutselig noe greier på gang, Minja og meg. Da forsto jeg hva de hadde ment på NBI, og jeg forsto at dette faktisk er helt riktig. At hvis stemmen som forteller ikke engasjerer, og ikke har sin egen tøtsj og særegenhet, så funker det ikke.
1 Comment
Restart. Loading game. Back in business. Slightly different angle.
Før blogget jeg om bøker. Andres bøker og min opplevelse av dem. Nå skal jeg blogge om det å være forfatter. Men også om bøker. Og om å lese. Å skrive. Å se. Å oppleve. Det kommer til å bli dritvanskelig. Bare så det er sagt. |
ForfatterBetraktninger fra en hverdag ArkivKategorier |